Etiopia risikerer langvarig geriljakrig. Jakt på opprørsledere har startet.

Aftenposten | Tor Arne Andreassen

Hovedstaden i Tigray er blitt erobret av regjeringshæren. En langvarig geriljakrig kan bli det neste for Etiopia. Flyktninger som kommer til Sudan mangler nesten alt.

Etiopias statsminister Abiy Ahmed erklærte lørdag at «den militære operasjonen i Tigray er fullført». Det gjorde han etter at regjeringshæren hadde tatt kontroll over Mekele, hovedstaden i opprørsprovinsen Tigray.

Men opprørerne i Tigray-folkets frigjøringsfront (TPLF) nekter å gi seg. TPLFs leder Debretsion Gebremichael opplyser til Reuters at deres styrker har trukket seg ut av Mekele, men at de vil fortsette å kjempe. Dermed risikerer man en langvarig geriljakrig.

Gebremichael omtaler opprøret som en kamp for regionens selvbestemmelsesrett. Tigrayene utgjør bare cirka 6 prosent av Etiopias multietniske befolkning. Likevel har TPLF en historie som en dominerende kraft i Etiopias rikspolitikk de siste 30 årene.

Ikke ukjent med geriljakrig

Det fjellrike Tigray har tradisjon for geriljakrig. TPLF kjempet i årevis mot det marxistiske styret til Mengistu Haile Mariam, inntil de fikk ham styrtet i 1991.

– Selv om det er uklart hvor mye det er igjen at sikkerhetsstyrkene i Tigray, kan det være at den væpnede motstanden mot sentralmakten vil bli støttet av regionens myndigheter, partiapparat, inkludert lokale militser og andre nasjonalistiske elementer, sier senioranalytiker Will Davison i tenketanken International Crisis Group til Reuters.

Les mer her.